Studentene ble spurt om preferanse på format på pensum, om hvorvidt de foretrekker papir eller digitalt. Av de spurte svarer halvparten at de foretrekker papir, mens 25% foretrekker kun digitalt og resten gjerne vil ha begge deler, halvparten ønsker altså å bruke digitale alternativer. Når det gjelder tilgang på digitalt pensum opplever mange at dette er godt tilgjengelig, men 40% mener at det er lite digitalt pensum tilgjengelig i dag og at de skulle ønske at det var mer.

Norsk som fagspråk har vært diskutert mye i det siste, om hvorvidt norsk som fagspråk er truet i høyere utdanning. Blant annet har Språkrådet og Forleggerforeningen med flere gått ut og oppfordret til mer bruk av norsk på universitet og høyskole for å styrke norsk som fagspråk. I markedsundersøkelsen sier studentene at omtrent halvparten av pensumet deres er på norsk mens resten er på engelsk, mens så mye som 70% av de spurte sier at de foretrekker pensum på norsk.

65% av studenter sier at de kjøper inn pensumbøkene, mens noen bruker andre alternativer som forelesningsnotater, sammendrag eller låner boken. I snitt bruker studentene 2000 per semester på pensum. For å forstå hva som preger studentene når de går til anskaffelse av pensumbøker ble de bedt om å rangere ulike drivere for hva som er viktig når de skaffer seg pensum. På topp finner vi, ikke uventet, at det er viktig at de bruker minst mulig penger på pensum. Videre finner vi at mulighet til å søke etter ord og begreper, og gjøre egne notater i boken er viktig, samt at følelsen av pensum er overkommelig.

På seminaret deltok Birgit Skaldehaug, leder i Cappelen Damm Akademisk, Erlend Krogstad, Produktleder i Gyldendal, Heidi Austlid, leder i Forleggerforeningen og Tuva Todnem Lund, leder i Norsk studentorganisasjon i en diskusjon om hva studentene ønsker og hvordan man møter deres behov. Gjennomgående i diskusjonen ble det snakket om både norsk som fagspråk i UH-sektoren og digitalisering av pensum. Alle i panelet var enige om at det er viktig å bevare norsk som fagspråk og å sikre at norsk brukes i høyere utdanning. Det gjøres i dag mye dobbeltarbeid, både av studenter og av forelesere, med å oversette. For å sikre at norsk fortsatt brukes på universiteter og høyskoler må det være attraktivt å jobbe og publisere mer på norsk, dette kan for eksempel gjøres ved poenggiving for norskspråklige artikler eller andre insentivløsninger.

Forlagene påpekte at det gjennomføres et kjempeløft for å tilgjengeliggjøre norske pensumbøker digitalt. Før 2019 fantes det nemlig nesten ingen norske pensumbøker tilgjengelig digitalt, mens nå er det nærmere 3000 akademiske e-bøker tilgjengelig på Allvit. Vi er også i startgropen for en voldsom digital utvikling når det gjelder norske digitale læremidler for høyere utdanning, hvor de mente at det kommer til å skje mye i tiden fremover, og de sammenlignet utviklingen med det som har skjedd på grunnskolenivå i forbindelse med Fagfornyelsen og fremveksten av digitale læringsressurser.

Priser er et tilbakevennende tema når det er snakk om studenter og pensum, noe som også kom frem i markedsundersøkelsen hvor pris er noe av det studentene er mest opptatt av når de skaffer seg pensum. Det ble påpekt at studenter er 5000 kroner i minus hver måned, og det er viktig for dem å spare penger der de kan, da kan veien til å ty til å ikke kjøpe pensum bli kort og at man heller bruker forelesningsnotater eller kompendier. Det ble også løftet fram at dagens reglement om prising gjør det vanskelig å tilrettelegge for gode måter å tilgjengeliggjøre de digitale bøkene for studentene, fordi det er utfordrende å tilby for eksempel bundling av papirbok og e-bok i en pakke og å leie ut bøkene i korte perioder på grunn av bokloven. Dette gjør at man ikke nødvendigvis har anledning til å møte studentens behov, som både ønsker papir og digitale bøker. En annen utfordring fra forlagenes perspektiv er at det norske markedet for akademisk litteratur er et svært lite og begrenset marked, sammenlignet med for eksempel det engelskspråklige, slik at kostnadene ved å utvikle de digitale løsningene relativt sett er høye. Men de ønsker likevel å bidra til studentenes læring og vil gjerne tilpasse seg de digitale vanene dagens studenter har. Her er vi bare i startgropen.