I ly av mørket rir Lippert av sted med Stina - mot hennes vilje. Under den anstrengende ferden strømmer minnene på; erindringer som Stina har fortrengt altfor lenge. Nå aner hun hvor hun kommer fra og hvem som var hennes virkelige familie ... «For noen år siden kalte du meg ungetyv. Og du hadde rett. Det finnes ingen unnskyldning for det jeg gjorde, for jeg stjal deg. Gjorde meg til kjeltring for å skaffe arbeidere til verket.» «Nei, nei, nei!» «Jo. Det var det jeg skrev i brevet jeg sendte deg. Den stygge sannheten. Og jeg håper og ber om at du en dag skal finne rom for å tilgi meg.»