Nå lysner det rundt granene. Det er snart morgen, men jeg føler meg ikke trett. Det verker i ryggen og bena av å ha sittet i samme stilling så lenge. Jeg tror jeg får legge meg ned på et par timer likevel. Jeg trenger ikke la stearinlyset stå og brenne ned ved siden av sengebenken. Det gryende dagslyset er nok til å holde angsten borte. Jeg undrer meg på hvor piken kom fra. Jeg kunne jo ha spurt. Nå får jeg vel aldri se henne mer...