Hedvig er fortvilet over at Hallgrim er blitt sendt til Bergen. Alt hun vil, er å storme etter, men Anna-Marie klarer å stagge henne.

Imens står Anny ansikt til ansikt med den virkelige overfallsmannen - og innser at de alle er blitt grundig narret ...

Anny var takknemlig for at søsteren og hun var alene.

Martilde la armen rundt henne. «Jeg er så lei meg, Anny,» hvisket hun med gråten i halsen. «Du må ha vært så redd.»

Anny svelget. «Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv.»

«Ikke engang da vi var værfaste under grantreet?»

«Nei, for da hadde vi hverandre.»

«Åh, Anny!»