Bak den blå porten og Stillehavet er to separate historier med et bindeledd: Eva.

Bak den blå porten:

Iris 5 år står utenfor den blå porten. Hun er supernysgjerrig på hva som skjuler seg bak.

Livets nemesis lar henne vente i 14 år før hun igjen står utenfor den samme porten. Denne gangen med nøkkel i hånda. Først nå kan hun skyve porten opp og få innblikk i hva som skjuler seg i hagen og huset; Eva og hennes historie, som er en fortelling om svik, sorg, savn, fortvilelse, skyld, kjærlighet, vennskap og håp.
Evas kamp begynner allerede før Ivar, sønnen, blir født og kulminerer da hun etter hans 18 årsdag opplever å miste.

Stillehavet:

Johanne jobber i skobutikk, og er alenemamma for Live på fem. En dag forsvinner Live.
Eva bor i boligblokka ved siden av.

Begge historiene utforsker livstilstanden mor, og setter søkelyset på umuligheten av å bli frarøvet grunnlaget for tilstanden.

«For å miste et barn er det grusomste en mor kan oppleve. Det er umulig. Det er like absurd som å tømme blodet for røde blodlegemer. Rive dem ut av kroppen og likevel skulle leve. Det er umulig.»

Og hva med lenkene som binder deg? Kan du bryte dem når du må?

Og hvis ikke ...?