Vi leser om de store justismordene i avisene
Har du noen gang undret deg over hvordan det kan være så mange tilknyttet de mest alvorlige kriminelle handlingene, og så få ellers? Hva om disse sakene er toppen av isfjellet? Er det slik at politiet opptrer etisk, sannhetssøkende og objektivt med en høy grad av ordentlighet i de små sakene, mens de kaster all etikk over bord når det gjelder de mest alvorlige forbrytelsene? Det er lite sannsynlig.

Denne boken er en beskrivelse av en enkelt sak som ender i uriktig domfellelse. Den handler om «kjedelige» ting som et koronalån fra DNB, transaksjoner mellom kontoer og bilag i en liten kunstnerbedrift.

Det som gjør saken viktig, er at ingenting er spesielt med den. Rutinene som ligger til grunn for denne uskyldige domfellelsen, er derfor de samme som i de fleste andre saker. Dette er slik de arbeider på innsiden av Oslo politidistrikt og i Oslo statsadvokatembeter. Dette er slik grunnarbeidet i politiet og påtalemyndigheten forplanter seg inn i domstolene og resulterer i - for noen - justismord. Ren rutine.

Norge er innholdsleverandør av etiske avhørsmetoder og etterforskningsarbeid til det internasjonale samfunnet. Det stemmer ikke med virkeligheten i Norge.

Denne boken inneholder helt konkrete beskrivelser av en enkelt sak, med refleksjoner inn i arbeidspraksisen som ligger til grunn. Den tar deg gjennom prosessen fra første avhør og frem til domfellelse. Der det har vært mulig, er dokumentasjonen inkludert. Saksdokumentene i en straffesak er unntatt offentlighet, og det er straffbart å gjengi dem. Dommen, derimot, er offentlig. Det er i seg selv et grep som tjener disse prosessene godt. Ingen åpenhet eller gjennomsiktighet er det som skal til for å kunne gjennomføre uskyldige domfellelser i Norge.

I tillegg er det en svært urovekkende mangel på kompetanse i politiet. Det setter rettssikkerheten i fare.

Politiet, påtalemyndigheten og domstolene i Norge forstår ikke kultursektoren. De er heller ikke interessert i å sette seg inn i kultursektorens arbeidsmetoder. Dette kunne dermed skjedd 50 000 kunstnere og kulturarbeidere i Norge.

Alminnelig bransjepraksis i den ene sektoren kriminaliseres i den andre.

Boken inkluderer dommen med kommentarer. Det er beskrivende for dommen at det meste av den muntlige forklaring og dokumentbevis tilknyttet alminnelig praksis i kultursektoren, er ekskludert.

Pressekontakt: https://www.rettssikkerhet.org/